HURRA! Cuoresportivo er oppe igjen!

Hvilken deilig overraskelse på en lørdag. Ikke bare er det en ukes vinterferie å se fram til , endelig er Cuore på nett igjen. Det finnes en gud, livet er igjen verdt å leve. Nå kan jeg nytte enhver ledig stund på jobb med å boltre meg i det tekniske arkivet, tygge brunostbrødskiv i lunchen herlig underholdt av emner om tannstenger, registerras, nye modeller, bilder og annet.
LIVET ER HERLIG!

Cuoresportivo Bye Bye

Beklageligvis ble det eminente forum Cuoresportivo lagt ned. Hulk, Hulk. Men det forstås og respekteres slik som situasjonen ble. Men mitt hjerte blør, og en betydelig sorgprosess skal gjennomleves.
Gode krefter er igang med å opprette en nytt forum, og jeg venter i ufattelig lengsel og spenning.
Ned på kne og BE!
Forza Alfa!

tainnværk

Nå har jeg rakla rundt på flekkvis barmark og knallharde issvuller. Det er SÅ kalt og SÅ tørt, og SÅ isende ugjestmild vind at det som er av snø og is rett og slett eroderer. I slike stunder kunne jeg ønske at ikke var en pinglete tilhenger av piggdekk. De stakkars piggene slipes jo ned til flate bruskorkelignende duppedærter.
Piggdekk er jo absolutt overelegnt på is, snø, sørpe og you name it!. Men nå på asfalten lager de unektelig mye støy. Støy som overdøver evt andre humørsjuke lyder en italiener fra Arese måtte frambringe i kuldenød. Og sånn som ståa er nå, med "tainnværk i tainnstanga", er jeg avhengig av å kunne overvåke hvert minste knekk, knirk eller smell fra fronten. De bange anelser går ikke på tannstanga alene, den er kaputt, ikke mer å hente der. Ny er bestilt og skal installeres. Beklageligvis etter vinterferien. Syke mekanikere + trege leverandører og glemske kundemottager= bad combo. Så nå undrer jeg meg; Er det forsvarlig å kjøre 2 X 30 mil med knekkelyder i tannstanga. Hva mer kan gå galt? Kan bærearmer, linkarmer, mansjetter, lager og aksling gå gaiken? Blir jeg stående på vidda i 30 speik med flat mobil, lengtende etter NAFs rescue-patrulje? Forbikjørt av Audi- og Volkswagen-eiere med et skjeivt triumferende glis? Alternativet er å stappe ski, staver og 3-liters pappdunk inn i min andre italiener?(ja jeg har 2, så omfattende har smitten råket) Men den andre italieneren, som har solgt over 5 millioner i europa og ble årets bil her for noen annualer siden, er litt liten. Romslig og volumiøs, men litt kort. Nei trur jeg skal leve litt farlig, heller kjøre stilig enn fornuftig.Livet er for kort til å kjøre kjedelige biler! Gammelt jungelord!

Det kan fort gå godt........;-D

Starter dagen med full omvisning på den norske fotofagskolen. Eller egentlig så starta dagen på kafè Stolt, hvorpå personalet der fikk en pangstart på dagsomsetningen grunnet stormende innrykk av 16 stk kaffetørste hutrende fotospirer. Min kjære italiener måtta ta til takke med en trang og tarvelig venteplass full av issvuller til kr 25. Desto mer ble min varme tekopp på førnevnte Stolt noe mindre avslappende enn sedvanlig, siden den samme italieneren hadde gitt uttrykk for smertefull tannstang ved en lang rekke knekk, smell, klynk osv. Jeg kan ikke hjelpe for det, en firehjulet italiener i nød, kan som ingen annen utløse de mest vanvittige angstanfall.
Bekymmer. Bekymmer. Dyr reparasjon!!! Bye Bye Nikon D200..............

Etter endt omvisning og utgått parkeringstid snirklet jeg meg derfor varlig fram over trikkeskinner, brustein og iskanter skarpe som stein. (Hælvetes Barteby. Bomb jævla heile skiten og lægg slætt asfalt!) Rett ned på bilsykehuset! Hva er vel livet uten mekanikere? Innleggelse om en uke. Jepp, for nå er jeg lei av å kjøre sakte og pinglete. Æ vil ha fart, gass, bunndrag og sommardækk ;-D
Hadde tilogmed mareritt om elendig bilkjøring inatt. Kjørte en grå 147, hvor hele chassiset løsnet, cupeen krenget og sklei av.....Satt der i et pjuskete slapt veloursete totalt handlingslammet. Hvorpå 2 sossiser i en porsche seiler opp og fnyser av meg. Usannsynlig ubehagelig. Våkna kald og svett med adrenalinet jagende rundt i årene. Og jeg har faktisk aldri rattet en 147 i virkeligheten? Hva kan en sånn drøm bety?

Men nevnte jeg det beste denne dagen?
Min etterhvert håpløst gammeldagse Nokia-mobil glapp ut av handa i 3.etg (på fotofagskolen, ja), rasa ned alle tre trappene i betong, hvorpå deksler, batteri m.m. spratt til alle kanter. Der døde den, mett av dage. Shit happens, sa brura!
Men nei, med varlig hånd plukket jeg opp alle løse deler og satte dem sammen etter beste fatteevne. Og lykken står den kjekke bi. Displayet lyser opp,mobilen stiger opp fra de døde, klar til ny tjeneste . Så da ble ikke dagen så verst allikevel. Kom etterhvert igang med den mer normale og forutsigbare delen av arbeidsdagen også. Full av skjitprat og jåss. Men også litt produktivitet.

Italienern er straks klar for hjemreise, og som min tidligere kollega Knut alltid sa, når sytet tok for sterk overhånd: "Det kan også gå godt"
Skal tenke sånn når jeg går løs på den nye scanneren imorgen.Morgendagens prosjekt!

Min lille avatar. Når jeg en gang finner ut hvordan jeg får dressert Mac`en til å laste inn avaterer på Cuore(se link) så kan det vel hende at bildet av dørhåndtaket på en 156 dukker opp der.