Innrømmer så gjerne at jeg er en utålmodig sjel. Mitt sinn og min kropp har en god stund nå signalisert labert tålamot hva snø og frost angår. Min del av norge(ca 600m2)har denne ettervinteren vært rimelig forskånet for snø, noe som bare har bidratt til lengten etter varme, solvegg, påske, raud god drykk i glaset, glødende kaffe, søte biscotti, og plenty av d-vitamin inn rettveien. Tilogmed en sigar frister for en ellers så fanatisk ikke-røyker.
Nuvel, hagemøblene var klare for å innta treplattingen og jeg hadde satt fast tanken i mitt hodet om at der kun dreide seg om en uke før det ble påskeferie. Men akk....
Det er enda en uke igjen til påske. på toppen av alt satte det inn med våt, kram hæslig nysnø i mengder sist helg.
I motsetning til diverse binner ute i skogens ro, har jeg ikke akkurat tæret på fettet denne vinteren, tvert imot. Så nå er det på høy tid å krype ut av hiet for igjen å kunne innta salat og grønnsaker i rikt monn. Lang vinter, konstant nedgravd i hiet, med fryser full av masse kjøtt og gode råvarer setter jo sitt preg på linjene.
Så jeg tenker som så at bare det å legge om til sommerdekk må være en fin treningsrunde. Får satt på magelås, tatt spenntak i lår og legger, samt vekket bicepsene fra dvalen. Vinterdekka bruker alltid sitte godt fast, så jeg gleder meg allerede. Kanhende jeg kan få litt hjelp fra han andre mannen i mitt liv? Han norske med to bein!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar